Valgpanelet 2016

Din politiske portal

Bolig politikk og boligpriser

80tallet bolig politikk

1980-tallet var innholdsrikt. Norge banket England i fotball. Kampen om Altavassdraget ble nesten like opprivende som EF-kampen. NRKmonopolet falt. Høyrebølge og japper herjet landet.


Men så sviktet oljevirksomheten. At ikke Nordsjø-oljen bare var en skattekiste, ble nasjonen brutalt minnet om i påsken 1980. Boligplattformen "Alexander Kielland" kantret og 123 mennesker omkom. Ulykken ble en påminnelse om risikoen ved petroleumsvirksomheten. Senere på tiåret viste det dramatiske fallet i oljeprisen hvor svikefullt det svarte gullet er.

Forvitring.

For det engang så mektige Arbeiderpartiet startet 80-tallet som 70-tallet sluttet. Med splid og manglende grep om samfunnsutviklingen. I valgåret 1981 overtok Gro Harlem Brundtland som statsminister etter Odvar Nordli. Norges første kvinnelige statsminister kjempet ivrig, men tapte regjeringsmakten til Høyres Kåre Willoch. Han innledet en fem år lang statsministerperiode, de to første årene som leder av en ren Høyre-regjering. Perioden oppsummeres gjerne med at den sosialdemokratiske ordenen ble avviklet og markedskreftene fikk større innflytelse over politikken.Ifølge Berge Furres samtidshistoriebok er det snakk om et systemskifte. Ikke siden Gerhardsens første Arbeiderparti-regjering etter krigen har det vært gjennomført så radikale reformer i statens lover, rammer og politikk. Dereguleringen av boligmarkedet og kreditt- og valutamarkedet trekkes ofte frem. Private banker fikk anledning til å låne ut så mye penger som de ønsket. Renten ble sluppet fri. Boligprisene steg, og boligkjøperne trengte langt større egenandel enn bare få år tidligere.Men historikeren Edgeir Benum påpeker i bindet "Overflod og fremtidsfrykt" i Aschehougs Norgeshistorie at det var Nordli-regjeringen som på slutten av 70-tallet satte i gang arbeidet med å bygge ned den statlige styringen av de vitale samfunnsområdene. Det er fortsatt følsomt å diskutere sammenhengen mellom liberaliseringen og de økonomiske problemene, spesielt for bankene, på slutten av 80-tallet.

Velferd under press.

Samtidig fortsatte velferdsstaten å vokse. Hjemmesykepleie og sykehjem fikk en stadig større del av den kommunale kaken. Det gjorde også utgiftene til økonomisk sosialhjelp. I de statlige budsjettene økte trygdeutbetalingene. Avindustrialisering førte mange over på uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Det var ikke så lett å få arbeid i en av de nye næringene, informasjonsteknologien.De omstridte psykiatriske institusjonene ble bygd ned. Men i kommunene, som fikk stadig mer av sine inntekter i form av rammebevilgninger, ble det ikke skaffet behandlingstilbud til de psykisk syke i samme tempo.Ved siden av den økende velferden dukket det også for alvor opp et nytt begrep, de nyfattige. Stigende ledighet og høy boligrente var umulig å bære for mange mennesker.

Samisk anerkjennelse.

Alta-saken, som preget innledningen på tiåret, markerte samenes voksende posisjon i samfunnet. Etter å ha vært utsatt for en brutal fornorskningspolitikk i over 100 år, kom oppreisningen. Samene ble anerkjent som eget folk ved siden av det norske gjennom et grunnlovsvedtak i 1988. Året etter ble det første Sametinget valgt.80-tallet ble et tiår for miljøkamp. På den internasjonale scenen markerte Gro Harlem Brundtland seg som leder av en FN-kommisjon som skulle se på jordens miljøtilstand. Kommisjonens rapport var alarmerende og introduserte for alvor begrepene føre-var og bærekraft i det politiske vokabularet.På den nasjonale scenen gravde unge aktivister fra Natur og Ungdom, blant dem Frederic Hauge, opp gamle tønner med giftig industriavfall. Den unge SV-lederen Erik Solheim høstet fruktene av miljøvinden under stortingsvalget i 1989.I den motsatte enden av den politiske skalaen gjorde Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen det begredelige valget i 1985 til skamme, og ble valgets andre vinner. En symbolsk avslutning på et turbulent tiår med mange ansikter.Men den mest dramatiske begivenheten på 80-tallet skjedde på tampen, da Berlin-muren falt. For Norge, nabo til Sovjetunionens militærmakt i nord, varslet det noe helt nytt.

Kilde AFTENPOSTEN


90 Tallet bolig politikk

Siste rest av gjenværende prisreguleringer på boligmarkedet forsvant under dereguleringene på 1980-tallet. Under jappetiden steg boligprisene kraftig. Deretter raknet boligmarkedet fullstendig. Bankene gikk overende og ble overtatt av staten. Aksjonærene tapte alt.

I løpet av fem år falt realprisen på bolig i Norge med 42,6 prosent. Det gikk 12 år før prisene igjen var på samme nivå som i 1987.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities - - Norge er nå det eneste landet som har hatt en kraftig boligprisvekst fra tidlig 2000-tall som ikke har sett et fall i prisene, sier Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities. Han spår at norske boligpriser reelt sett vil være lavere om 5-10 år enn det de er i dag. - Foto: Johan B. Sættem /

- Norge er nå det eneste landet som har hatt en kraftig boligprisvekst fra tidlig 2000-tall som ikke har sett et fall i prisene.

– Man har ingen garanti for å tjene penger i boligmarkedet. Det realprisnivået vi har i dag gjør i alle fall meg bekymret, når vi vet hva som har skjedd før i historien i Norge og i andre land.

Undamentale faktorer som økt innvandring, lav rente kombinert med en sterk norsk økonomi er noe av forklaringen på de høye prisene i Norge.

Siden staten tok over bankene på begynnelsen av 90-tallet, har det nærmest vært sammenhengene bonanza i boligmarkedet.


– Unntakstilstand siden 1993

Siste forholdsvis kraftige boligprisfall i Norge kom for få år siden. Under finanskrisen mellom 2007 og 2009 falt norske boligpriser 18 prosent justert for inflasjon.


Med unntak av finanskrisen, har boligprisene siden 1993 nærmest steget uavbrutt. Reelt sett er verdiene i dag 3,5 ganger høyere enn for 19 år tilbake.

Det ikke finnes tilsvarende eksempler i norsk historie på like sterk vekst i boligprisene.


Alle de sterkeste boligprisfallene har gjennom historien kommet etter de sterkeste oppgangene.