Engasjerende nettsteder

Det konservative partiet har et av de mest rendyrkede "call to action"-områdene jeg har sett til nå. Både layout og den logiske inndelingen av ulike måter å støtte partiet på, vil jeg tro appellerer til selv de mest apatiske av oss. Spesielt liker jeg muligheten til å lage er personlig virtuelle kampanjekontor. Noe slikt vi vil se i på MittArbeiderparti.no engang i fremtiden? Også det liberale partiet i Canada har også pliktskyldig lagt til sosiale nettverkstjenester og en intuitiv oversikt over hvordan besøkende kan "spre ordet", donere eller melde seg inn i partiet. I så måte har norske partier lite å skamme seg over når det gjelder direkteinvolvering av besøkende på partisidene.

Samling av blogger

Og så til bloggerne. Hvor nyttig og engasjerende er det ikke å finne fiks ferdige lister over samtlige små og store blogger med en viss felles politisk tilhørighet? På kort tid kan enhver politisk interessert kanadier få full oversikt over hvem som kommentere landets politikk både fra innsiden og fra sidelinjen - sirlig oppsatt som følger:

• http://www.bloggingtories.ca (Konservative)
• http://liblogs.ca (Liberale)
• http://www.progressivebloggers.ca (Progressive)

Som utenforstående vil jeg umiddelbart tro at partiene selv aktivt har gått inn og fasilitert eller på annen måte bistått med sammenstillingen av disse bloggressursene. For det er det de er. Ressurser som velgere kan bruke til selv å oppdage nye og interessante sider eller nyanser ved partiene og politikken. Og på den måten lettere finne det som nettopp vekker engasjement og glød.

Det interessante her er selvsagt ikke bloggoversiktene i seg selv, men kommunikasjonspotensialet bloggene representerer for partiene. Hvilken mulighet har ikke hundrevis av frittstående, men likevel grunnleggende politisk enige bloggere til å påvirke opinionen eller bidra til å sette dagsorden? Større enn de fleste tror, skulle jeg mene.

Store muligheter for norske parter

Det er derfor rart at de norske partiene så langt ikke ser ut til å ha utnyttet denne muligheten bedre, dog med noen få unntak. Høyre har som eneste parti knyttet eksterne bloggere til sine egne partisider som en sosial medieressurs. SV er også inne på tanken, men deres bloggoversikt omfatter kun deres egne politikere. Altså en samstemt forsamling, men uten mangfoldet og nyansene som flere og uavhengige blogger ville representert for SV. Men hva skjer hos de andre partiene? Fint lite så langt, virker det som.

Engage the unengaged, er det noe som heter. Inspirert av kanadierne er jeg spent på følgende: Hvordan evner norske partier å utnytte potensialet i de allerede engasjerte og skriveføre for å nå ut til de uengasjerte i valgkampen som kommer?  Dette blir utvilsomt viktig.

NB: Honnør til våre venner i Valgprat.no som har tatt jobben med sammenstillingen av landets så langt beste "one-stop-shop" for politisk relaterte blogger.