Kristenfolk og kulturkamp
Skrevet av Jan Ottesen 26. august 2009.
Den siste tiden har to nye kampanjeorganisasjoner kastet seg inn i valgkampen. Begge har et klart ønske om å påvirke velgerne til å stemme henholdsvis på alle andre enn de rødgrønne (Kristenfolket) og alle andre enn de borgerlige (Kulturkampen). Det er ingen tvil om at målgruppene som disse organisasjonene kjemper om ikke er helt sammenfallende og dette kan nok i stor grad forklare forskjellene i bruk av digitale medier.
Kristenfolket trives bedre med løpesedler
Kristenfolket lanserte sin hjemmeside sammen med organisasjonen for et par uker siden. Siden preges imidlertid av at Kristenfolket ser ut til å trives bedre med trykte løpesedler, husbesøk og tradisjonell leserinnlegg enn cyberspace. Sidene er i stor grad uferdige og sentrale tema som "Hva skjer" er under oppdatering mens andre hovdelinker fører til feilmelding. Det er heller ingen personlig kontaktinformasjon til hvem man kan kontakte. Selve hovedkilden til nyheter "Bjartes blogg" er med sine to innlegg preget av lite aktivitet og har ingen mulighet for dialog med de som måtte være interessert i det. For kristenfolket.no burde nok en enklere kampanjeside passet bedre. Hvis man ikke har så mye å fylle sidene med er det bedre å ha færre sider enn mengder av tomt innhold den dagen man lanserer.
Kulturkampen - politisk korrekt og manifestaktig
Kulturkampen - politisk korrekt og manifestaktig
Kulturkampen er betydelig sterkere tilstede på nett. Siden har en tiltalende layout og sikrer god aktualitet gjennom rullerende twittermeldinger, medieklipp og sitater. Ellers er siden spunnet rundt norske kulturkjendiser som ikke liker Frp og ikke uventet er det derfor bildet en filosoferende Erik Fosnes Hansen som møter oss på forsiden. Kommunikasjonen er gjennomført politisk korrekt og manifestaktig i formen med en klar hyllest av Trond Giskes (regjeringens) kulturløfte. Dette gjør at man lett sitter igjen med følelsen av at hele kampanjen er en godt organisert og velfungerende støttegruppe for Trond Giske mer enn et spontant kulturopprør.
For en aksjon som samler så store deler av Norges kulturelite er det imidlertid underlige at man ikke utnytter kulturen bedre på nett. Bruk av både film og musikk kunne gitt god aktualitet til siden og vist at deltakerne har et engasjement som går lengre enn bare å gi navnet til oppropp. Bredden i norsk kultur er aksjonens sterkeste kort og kunne med hell blitt vist frem bedre på siden.



