Venstres landsmøte: Informativt for nerdene
Skrevet av Andreas O. Tinglum – 28. april 2009.
Venstre
Hvis du leter etter noe fra Venstres landsmøte, men ikke finner det har du bare deg selv å takke. Venstres landsmøte er godt dokumentert i flere kanaler, men akk så lite engasjerende dekningen er.
Grundig og god dekning
La oss slå fast dette: Den digitale informasjonen fra Venstres landsmøte var svært god. De gangene jeg sjekket var det god kvalitet på liveoverføringen, som også inneholdt en debattmulighet. Det var også høy aktivitet på landsmøtets twitterfeed, mange bilder på flickr og filmer på Youtube. Alle som lurte på hva partiet var i tvil om underveis ble holdt godt oppdatert og på venstre.no ble det løpende lagt ut dokumenter og vedtak. Venstres informasjonsavdeling har all grunn til å være fornøyd med egen innsats.
Kvantitetsstrategi er galt
Det er likevel grunn til å spørre: Hva er vitsen med alt dette? Bilder av navnløse delegater på talerstolen er selvsagt hyggelig for lokale partivenner, vedkommendes familie og hvis de er heldige lokalavisen. For alle oss andre er det imidlertid meningsløst. Den digitale dekningen av Venstres landsmøte er åpenbart basert på en kvantitetsstrategi: jo mer vi får ut, jo mer får folk med seg. Problemet er bare at dette er galt.
Til tross for den høye aktiviteten på livedebatten og Twitter var det lite som tydet på at innspill og poeng ble plukket opp av landsmøtet underveis. Da blir debatten et forum for kverulanter og journalister. Det ble ikke gjort noen forsøk på å engasjere flere inn i partidemokratiet. Som de andre landsmøtene vi har lagt bak oss bærer den digitale informasjonen preg av at tilstedeværelse i alle kanaler oppfattes som noe alle partier må ha, ikke som en arena for å prøve noe nytt. Partiledelsen tok seg heller ikke tid til å dele sine personlige opplevelser fra landsmøtet på egne blogger i løpet av disse dagene.
Manglende vilje til å la seg påvirke
Venstres landsmøte bekrefter inntrykket av at norske partier blir flinkere til å informere fra landsmøtene sine og at teknologien er moden. Men det bekrefter også at viljen til å la dette påvirke landsmøtet er fraværende.
5 kommentarer på artikkelen, legg til din egen
01
Kjartan Almenning
28. april 2009, 11:53
Hei! Hadde gjerne hatt lyst til å høyre meir om kvifor journalisten er av den oppfatninga at innspel og poeng ikkje vart plukka opp av landsmøtet undervegs? Som ein av dei som følgte debatten er det mitt inntrykk at svært få spørsmål i live- og twitterdebatten vart ståande ubesvart, og at det var langt meir dialog enn ropert frå deltakarane.
Så kan vi vere samde i at dei fleste travle toppolitikarar har eit forbetringspotensiale når det gjeld denne typen deltaking. Det får vi vone at kjem på plass fram mot valkampen.
02
Andreas Tinglum
28. april 2009, 13:11
Hei Kjartan,
Det er ingen grunn til å si noe negativt om den aktiviteten som var i de sosiale mediene, der har jeg inntrykk av at de som ga innspill også fikk resons.
Det jeg forsøker å si er først og fremst at bruken av sosiale medier ser ut til å ha liten påvirkning på selve landsmøtet. Hva med å åpne for en spørsmål/svar sesjon med spørsmål utenfra? Hva med å vise twitterfeeden på storskjerm i salen? Virkemidler som bidrar til å slippe omverdenen inn i landsmøtet er det jeg savner.
Dette er heller ikke en kritikk som rammer Venstre mer eller mindre enn de andre partiene. Med unntak av de som har bedt om innspill til egne taler, har ikke SV, Ap eller Sp vært bedre på dette.
Jeg satt ikke foran PC'en og fulgte alt som skjedde på Venstres landsmøte, så jeg tar gjerne mot korreks dersom det var slik at innspill fra Twitter og live-debatten faktisk ble tatt opp i landsmøtesalen.
Diskuterer gjerne dette videre.
For ordens skyld: Kommentarene som ligger her er ikke skrevet med et journalistisk formål. Det er bloggposter basert på egne oppfatninger :)
03
Christoffer Biong
28. april 2009, 14:07
Dette synes jeg var spennende og gode innspill, Andreas! -
Hva med å åpne for en spørsmål/svar sesjon med spørsmål utenfra? Hva med å vise twitterfeeden på storskjerm i salen? Virkemidler som bidrar til å slippe omverdenen inn i landsmøtet er det jeg savner.
Det er kanskje en spennende idé til senere. Teknisk sett bør det være mulig å gjennomføre noe slikt, og hvis man kan skape en slik type interaktivitet ville det sikkert gjort det enda mer spennende å delta og følge med på landsmøtet. Kanskje man f. eks. kan be om youtubevideoer om disse spørsmålene også, slik at de kan bli besvart av ledelsen i partiet på selve LM.
Jeg tror at årets digitale dekning er begynnelsen på noe som kommer til å stå enda mer i fokus i framtiden. Jeg tror du har mye rett i at det vanskelige med denne måten å gjøre det på er at det innholdsmessig blir svært mye informasjon, og mye av denne kan være irrelevant for de fleste. Som Alstadheim sier - det er nå mulig å kjede seg på et møte uten å være tilstede.
En av de største utfordringene er nok det å skulle treffe de brede massene med denne typen dekning av et landsmøte.
04
Kjartan Almenning
05. mai 2009, 15:01
Ja - det hadde alltid vore fint om fleire hadde høve til å spørre seg til råds i førebuinga av landsmøtetaler, landsmøtedebattar, og ved å "debriefe" etter at debattar er gjennomført, når og dersom deltakarane på t.d. Twitter sit att med ein del spørsmål.
Etter mi oppfatning er sosiale medier på denne måten med på å utvide demokratiet, ved å involvere fleire enn dei som har blitt valgt inn som delegatar i salen, og fleire enn dei som til vanleg er engasjerte nok til å vere partimedlemmer.
Men samstundes er eg sterkt usikker på om dette bør vere av slike dimensjonar at det utfordrar det etterprøvbare demokratiet i organisasjonane. Å slå opp live-debatt på storskjerm i salen vil til dømes bli opplevd som udemokratisk blant mange landsmøtedelegatar.
Ta EU-debatten i Venstre som døme. Eit stort fleirtale av twitrerane som følgde Venstre sitt landsmøte var openbart EU-tilhengarar, og let dette komme til kjenne gjennom debatten på Twitter (i til dels lite flatterande ordelag når dei skildra enkelte av talarane). Skulle denne debatten bli vist på storskjerm ville mange opplevd det som utilbørleg påverknad frå sidelinja, og som at ja-sida hadde ein ekstra talarstol. Det kunne raskt ha fått uheldige konsekvensar. Hugs at delegatane på eit årsmøte er valgt for å representere nokon. Twitter-debattantane er ikkje det.
Ein skal også hugse at eit landsmøte i eit parti er ein hektisk affære. Landsmøtedelegatar har ei plikt til å halde seg oppdatert på debatten i salen, og mange er neppe i stand til å halde følge med fleire debattar parallellt. Det er nok ikkje utan grunn at fleire parti har ein eller fleire rådgjevarar med spesielt ansvar for å følge denne aktiviteten, slik det kjem fram i artikkelen om KrF på valgpanelet.no. Kanskje bør ein avgrense forventningane til kva det er mogeleg å få til - i ein møtesamanheng, altså.
Den plassen sosiale medier blir etterlyst i partidemokratiet, fortener altså nokre atterhald. Men trass desse innvendingane er det særs viktig å engasjere stadig fleire politikarar i eit dagleg arbeid med slik dialog. Det er ein god måte å utvide demokratiet og inngå i ein tettare dialog med folk.
Kjartan Almenning
Informasjonsrådgjevar, Venstre
05
Andreas Tinglum
05. mai 2009, 16:45
Det er velkjente, og til dels godt funderte innvendinger som kommer fra Kjartan Almenning i Venstre. Jeg har hørt de samme før i andre parti.
Imidlertid vil jeg si at de understreker poenget mitt godt, heller enn at de fungerer som relle motforestillinger: De norske partiene, og medlemmene der, hegner om en demokratiforståelse som ikke er tilpasset den nye virkeligheten. Dermed blir ikke nye medier annet enn et krydder i det norske demokratiet.
Partiene kontrolleres av et stadig synkende antall engasjerte mennesker, som ser på seg selv som over gjennomsnittlig opplyst. Landsmøter er deres arena for å dyrke hverandre og motsetningene seg imellom. Virkeligheten utenfor er et forstyrrende og provoserende element som man helst vil holde på armlengdes avstand.
Skal nye medier endre det norske demokratiet må også oppfatningen av partiene som en ideell demokratisk konstruksjon endres. Partiene må bli bedre til å inkludere flere sympatisører i prosessene sine. Styrken med nye medier er at terskelen for engasjement er lav og muligheten for dialog er høy. Men dersom innflytelsen er null og dialogen føres kun med profesjonelle, ikke-representative ansatte er styrken etter mitt skjønn kraftig redusert.